stolt

I did it! Et år på Episcopal High School i Bellaire, Texas. Jeg er så stolt av meg selv nå, noe jeg vet andre også er. Det varmer hjertet å høre alle fortelle meg hvor stolte de er, og hvor flinke de synes jeg har vært. Det har jammen meg ikke vært lett, det har vært blod, svette og tårer (bokstavelig talt), men jeg gjorde det. Jeg fullførte! Det var veldig hardt å dra fra skolen idag, når jeg visste at disse gangene skulle jeg aldri vandre igjen. Det er dette som er livet mitt nå, og selv om det ikke har vært lett, har det vært lærerikt og fantastisk på samme tid. Alt i alt, var det verdt det. 

Meg og vertsøster utenfor skolen i august. 

Det nærmer seg slutten farlig raskt nå, og det er et kaos av følelser inni meg som jeg ikke klarer å holde styr på. Det er så mange fantastiske mennesker jeg må ta farvel med, og hjertet brister bare på tanken. Jeg er ikke klar til å dra enda, men jeg håper den neste måneden kan hjelpe meg å forberede meg litt. Jeg er redd for å dra hjem, igrunn. Tanken skremmer meg litt, men jeg kan jo knapt vente med å hoppe i armene til de beste igjen. Jeg er også spent på om jeg klarer å sette meg til ro i Norge, eller om jeg knapt klarer å vente med å utforske verden mer. Jeg har så mye jeg vil gjøre, og så mye jeg vil se. Tiden vil vise hva som skjer, jeg bare håper jeg velger riktig. 


Kom hjem fra poolparty hos en venninne for litt siden, og skal prøve å få meg litt søvn iforhold til natten som var hvor det knapt ble noe søvn på grunn av at jeg leste til historie eksamen til langt på natt. Imorgen drar jeg til Jane's lakehouse, så kommer Amanda opp dit på søndagen. Det blir nok noen fine dager der oppe før jeg vender snuten hjem for en dag. Og så blir det Caaaali! EXCITED